akronym

SOS er et akronym som vanligvis brukes på internett for å referere til frelse for våre sjeler. Denne bokstavelige akronym ble opprinnelig kjent som den internasjonale koden og/eller Extreme Distress Signal. Ordet SOS er en fonetisk forkortelse for slagordet «Redd våre sjeler» populært tidlig på 1900-tallet. Selv om SOS offisielt er en morsekodesekvens, brukes den ofte som stenografi for fraser som «Lagre våre skip» og «Lagre våre sjeler»

- Morse

I morsekode brukes SOS (uttales S-O-S) som nødsignal, noe som betyr at skipet må reddes. I morse kode, ``SOS» er en sekvens av tre prikker, tre dats, og tre andre prikker som utgjør stavemåten ``S-O-S».

radiobølger

Bestående av tre em streker, tre og bindestreker, og tre mer em streker, «SOS» ble ofte brukt på radiobølger. Fordi den internasjonale morsekoden representerte S som tre prikker og O som tre bindestreker, ble det opprinnelige nødsignalet snart kjent som SOS. I International Morse lager tre prikker en «S» og tre streker gjør en «O», og det ble snart vanlig å uformelt referere til SOS som «S O S», med den elektriske verden 12 januar 1907, som sier at «skip De i nød bruker et spesielt SOS-signal gjentatt med korte intervaller.

Faktisk er forkortelsen SOS ikke en forkortelse og betyr ikke noe i det hele tatt. Siden den består av tre bokstaver, er det naturlig å anta at SOS er en forkortelse. Ingenting av dette er sant, men en ting er sikkert: begrepet SOS brukes som nødsignal og brukes ofte av marinesoldater, spesielt de som rapporterer nødsituasjoner fra skip, og er basert på morsekode. Ser vi på hva Wikipedia har å si om opprinnelsen til SOS-nødsignalet, ser det ut til å ha blitt først formelt innført i 1905 som en del av det tyske radioforskriften, og deretter vedtatt som internasjonal standard kort tid etter i 1906.

Lagre våre sjeler

Ytterligere bevis på at SOS ikke betyr «Redd vårt skip» eller «Redd våre sjeler» er det faktum at SOS først ble tatt i bruk av tyskerne i 1905. SOS-signalet er et internasjonalt avtalt morse-kodesignal som er designet for å være lett å huske. I dag forblir SOS-signalet det enkleste og beste signalet å bruke når noen er i trøbbel. På 2 radiotelegrafkonferanse i Berlin i 1908 ble det endelig bestemt at SOS er et universelt faresignal.

Marconi

3 oktober 1906 fant Marconi-selskapet og de tyske Telefunk-organisasjonene ut hvordan man kunne bruke «SOS» -signaler. Da RMS Titanic sank i 1912, måtte folket på det synkende skipet generere CQD- og SOS-signaler. Marconi-operatørene ombord på SS Arapahoe sendte først signalet først etter at skipet traff et isfjell, inntil en annen operatør foreslo at de også skulle prøve det nye «SOS» -signalet.
Operatøren av skipet i nød forsinker deretter å sende SOS SOS melding for å gi off-duty radiooperatørene tid til å nå sitt radiorom. I dag kan et skip signalere en nødsituasjon med et trykk på en knapp, plukke opp telefonen eller ringe over eteren, men SOS-meldingen vil trolig fortsette å fungere som et nødanrop for sikkerhetskopiering. Det opprinnelige nødsignalet er usannsynlig å forsvinne helt mens noen bruker det som et visuelt nødsignal i småsteinene på en øde øy strand.

Nødsignal

Det klassiske SOS-nødsignalet gjenkjennes fortsatt i dag som et gyldig nødsignal, spesielt hvis det sendes visuelt ved hjelp av et signalspeil, men vær trygg på at hvis du ringer SOS i morsekode eller snakker det inn i en mikrofon, vil verden fortsatt vite at du trenger hjelp. Signalet har blitt nokså godt kjent for at SOS blir brukt som et uformelt begrep for enhver oppfordring til hjelp eller varsling av en nødsituasjon, for eksempel i «Send en SOS til rådet for å fortelle dem at vi må planlegge et nødmøte» En presserende melding måtte leveres så raskt som mulig og bruke så lite strøm som mulig, og derfor har akronymet SOS blitt en internasjonal standard. SOS er et engelsk ord som betyr å be om hjelp, spesielt når det gjelder fare.

Moderne Slang

I moderne slang brukes SOS for å legge drama til en situasjon som man anser som negativ, eller for å be om hjelp med noe. I moderne terminologi er SOS Morses «prosessuelle signal» eller «prosign» [3], brukt som meldingsstartskilt for sendinger som krever hjelp når tap av liv eller katastrofale tap av eiendom er nært forestående. Denne immaterielle eiendommen gjør SOS-signalet til en vanlig metode for signalering, og ikke bare i navigasjon.

Moderne SOS

Ulike moderne SOS-samtaler krever visuelle og auditive signaler som bluss, nødlys, speilrefleksjoner, fløyter og flagg. På grunn av brukervennligheten av SOS, kan et SOS-signal gis med en lommelykt med tre korte lysglimt, etterfulgt av tre lengre blinker, og deretter igjen tre korte lysglimt. SOS - tre prikker etterfulgt av tre streker etterfulgt av tre prikker sendt som en enkelt linje - har blitt avtalt melding om en nødmelding på grunn av sin brukervennlighet og det faktum at det er usannsynlig at meldingen har blitt feiltolket .

Det har blitt dokumentert at Titanic først brukte CDQ for å rapportere en nødsituasjon, og senere, etter forslag fra andre radiooperatør Harold Bride, brukte første radiooperatør SOS.